Livssynsbegrepet

calendar Oct 1, 2022 · 8 min lesing

I denne oppgaven skal det gjøres rede for hva som menes med livssynsbegrepet. Vi skal se på livssyn både som en individuell og en kollektiv ting, hvorvidt vi kan organisere livssyn i kategorier og hva som legger grunnlag for en persons valg av livssyn.

En kort beskrivelse av livssyn ville vel være å beskrive det som et kognitivt fenomen bestående av en oppfatning av viktige spørsmål knyttet til hvordan man ser på livet. Syn i denne sammenheng vil være i form av meninger, tanker eller perspektiv. Og livet vil ikke kun være begrenset til eget liv, men kan i ytterste konsekvens inkludere hele virkeligheten, begrenset til universet eller inkludere et åndelig aspekt avhengig av individets livssyn. Så ordet livssyn vil da kunne omfatte både hvordan vi ser på oss selv og de vilkår som tilværelsen tilby oss (Aadnanes 2012, side 21). Slik sett så vil et livssyn danne grunnlaget ikke bare for vårt liv her og nå, men også hvordan vi forholder oss til de utfordringer og muligheter vi vil måte i livet.

Når man forholder seg til livssyn på denne måten så vil det også kunne være en veldig individuell ting. Og at man da så klart også kan ha forskjellige livssyn. I utgangspunkt så kan man vel tenkte seg at kun har forskjellig oppfatning om de ting som de ikke er mulig å ha sikker kunnskap om, men i praksis så har det derimot vist seg at det ikke eksisterer noe hinder for hva man kan ha en individuell oppfatning om. Selv om noen da vil ønske å ha en individuell oppfatning om hvor vidt runden er rundt eller ikke, så vil det vanligvis være forskjeller i forhold til mer større spørsmål om religion, tro, filosofi eller moral. Hva er mine verdier, hva er meningen med livet, eksisterer det en åndelig verden, og tilsvarende. (Aadnanes 2012, Side 22).

I forhold til forskning så vil man kunne tenke seg at man fordeler det på tre hovedområder:

  • Hvordan man oppfatter verden (virkeligheten, åndelig eller fysisk) (Aadnanes 2012, Side 22)
  • Hvordan man ser på mennesker. Meningen med livet, liv etter døden, hva et menneske er (Aadnanes 2012, Side 22)
  • Verdier og moral. Hva som er rett eller feil, objektivt rett eller galt. (Aadnanes 2012, Side 22)

I praksis så er ikke dette avskilte områder. Hvis man for eksempel aksepterer et åndelig aspekt som del av virkeligheten så vil dette trolig påvirke alle tre områdene. Eller hvordan man ser på et menneske vil trolig også påvirke hvordan man ser på verdien av et menneske.

Kollektivt livssyn Tanken om livssyn vil også kunne eksisterte på et kollektivt nivå. Da handler det gjerne om et allerede eksisterende system av tanker og ideer (Aadnanes 2012, Side 23). Hvis man slutter seg til en gruppe så vil man da også aksepterer et etablert sett av læresetninger og oppfatninger som gruppen alt har. Man kan også se for seg at en kollektiv oppfatning kan danne seg ut ifra tradisjoner, kulturelle tradisjoner eller strømninger i samfunnet. Selv om de da vil kunne være mindre forpliktende enn livssyns tanker som er knyttet til mer etablerte grupper (Aadnanes 2012, Side 23).

Effekten av å ha et livssyn Effektene av det å ha et livssyn vil kunne vise seg på flere måter. Man vil kunne forvente at det medfører et engasjement hos individet. Et engasjement som trolig også vil ha et emosjonell aspekt. Hvor sterkt engasjement er vil variere. Både avhengig av individet og avhengig av situasjonen. Situasjoner som oppleves som vanskelig eller livsviktig, alvorlig sykdom eller død for eksempel, vil kunne forvente å bringe frem et sterkere engasjement enn enklere situasjoner. Hva angår kollektive livssyn så finner man eksempler på dette innenfor religion eller ideologi. Denne typer livssyn er ofte formet over lengre periode, og har gått gjennom omfattende diskusjoner som har formet de. Dette medfører gjerne at de er tydelig formet, og ofte satt ned i skriftlig form. En utfordring her er at det kan oppstå et spenningsforhold mellom det kollektive livssynet som man har forpliktet seg til, og individets livssyn. For eksempel hvis man er del at er trossamfunn gjennom fødsel og familie, og ens egne erfaringer har ført til at man selv har valgt et annet livssyn. Dette er gjerne en situasjon hvor det kan oppstå konflikter. Type konflikter man kan opplever er utmelding, eksklusjoner, eller brudd i relasjoner. Hvor sterk grad av organisering eller hvor formel en organisasjons livssyn er vil trolig påvirke graden av konflikter. Andre ting som kan bidra til å forme et kollektivt livssyn er tradisjoner og trender. Disse er gjerne mer flytende enn det man finner innenfor religion (Aadnanes 2012, Side 28). Gjerne på grunn av at det ikke i samme grad eksisterer en sentral kontrollerende instans som bidrar til prosessen. Samtidig så vil man kunne utsettes for påvirkning fra flere sider samtidig. For eksempel med at man opplever forskjellige trender samtidig, eller hvordan trender endrer seg over tid. Samtidig så står man mer fritt siden denne typer kollektive livssyn i mindre grad er formet av rammer, restriksjoner eller sanksjoner fra miljøet. (Side 28).

Kan man da kun ha et livssyn hvis det er grundig etablert hos individet, gjennomreflektert, engasjerer oss dypt og preget personligheten vår? Nei, så klart ikke. I hvor stor grad et livssyn er etablert hos et individ vil i stor grad varierer fra personer til person, og fra gruppe til gruppe. Det er også rimelig å anta at et antall mennesker ikke har lagt ned særlig innsats i det å etablere en klar og gjennomarbeidet oppfatning om eget livssyn. Selv om man trolig kan anta at alle mennesker har noe form for livssyn, så kan man ikke på noen måte ta noe for gitt når det gjelder hvor gjennomarbeidet det er.

Ved tanken på at ingen lever i et vakuum så vil våre erfaringer, oppvekst og miljø være en del av det som former vårt livssyn. Når det er sagt så vil individets egne evne til refleksjon også kunne spille en sterk rolle. Et mer reflektert individ vil i sterke grad kunne forme sitt eget livssyn og utrykke egen individualitet. En egen tolking, eller det å lete etter mening i eget liv, vil også være del av prosessen med å forme et livssyn. Ingen person har sitt livssyn kun formet av en av disse, så i praksis vil variasjonen mellom individer ligge i hvor mye hver av de forskjellige faktorene påvirker en person (Aadnanes 2012, Side 25 -- 26).

Samtidig så kan man ikke si at et livssyn er noe statisk. Man vil i aller høyeste grad kunne oppleve at en persons livssyn vil kunne forandre seg i løpet av livet. Siden et livssyn i mange tilfeller også omfatter det som kalles eksistensielle spørsmål så kan man se for seg at alvorlige situasjoner (for eksempel møte med sykdom og død) vil kunne medføre en endring av en persons livssyn (Aadnanes 2012, side 24).

Bakgrunnen for dagens mangfold av livssyn Bakgrunnen for den vestlige verdens mangfold av livssyn ligger i det vi kaller sekularisering, noe som i mange tilfeller blir oversatt med «verdsleggjering» (Aadnanes 2012, side 33). I vår kulturelle sammenheng så benyttes det gjerne om alt som da medfører at kirke eller tro i mindre grad er det som former standpunkter og definerer hva som er det aksepterte livssynet. I denne sammenheng så kan det også forstå som et faguttrykk som beskriver prosessen, uten at man på noen måte dømmer den. (Aadnanes 2012, Side 33). Fraværet av en sentral kirkelig autoritet har da i økende grad åpnet for et større utvalg av livssyn alternativer.

Man har da gått fra en situasjon hvor den kristne tro og (den katolske) kirken definerte hva som var rett og riktig syn på verden, og over til en situasjon hvor hver enkelt står mye friere til å selv definere sitt eget livssyn. I dagens verden så mangler det ikke på alternative tolkninger og forklaringer på verden og det som skjer i den. Synet på andre mennesker er også på mange måter i stor endring. For eksempel ved at kjønn i mange tilfeller blir definert med flere alternativer en kun mann og kvinne. Samtidig som det eksisterer flere valg muligheter, så eksisterer det også flere muligheter for at den enkelte selv kan ta ansvar for eget livssyn. Samtidig så kan man også tenke seg at en slik situasjon for mange vil kunne oppfattes negativ, for eksempel ved at man savner en trygg ramme som definerer hvem man er og hva man står for. Noe man kanskje også kan forvente at vil skje i en situasjon hvor livet forandrer seg, for eksempel ved at man flytter fra en mindre til en større by.

Denne oppgaven har da sett på livssyns begrepet og en kort definisjon av hva det innebærer. Vi har sett at det kan beskrives som et kognitivt fenomen som består av en oppfatning av viktige spørsmål. Selv om livssyn på mange måter er en individuell, så har vi også belyst hvordan livssyn oppstår og blir formet også på et kollektivt plan.

Oppgaven har også belyst hvordan et livssyn blir etablert og endret, og at man ikke på noen som helst måte er avhengig av dype tanker rundt et tema for å danne seg et livssyn. Vi avsluttet da med å se på bakgrunnen for dagens mangfold av livssyn.

Aadnanes, Per M. Livssyn. Oslo. Universitetsforlaget. 2012.